Osloøyene i Indre Oslofjord

Bare 5 minutters båttur fra Oslo ligger Osloøyene. Det spesielle med å være på øyene er at du har like god utsikt som fra Holmenkollen. Da Oslo-landskapet ligger i et amfi får du fra øyene utsikt over hele byen. Holmenkollen, Grefsenkollen, Bygdøy, rådhuset, Akershus festning og Ekeberg-restauranten er noe av det du ser. Oversiktligheten og nærheten til byen kombinert med å være ute på "landet" omringet av sjø og skjærgård gir en spesiell opplevelse. Her kan du oppleve blomstringen i mai når trær og busker er dekket med hvite, gule og lilla blomster, fine badeplasser samt utforske og studere naturen. De fleste har stiftet bekjentskap med marka. Men færre har opplevd kyst og skjærgård med adresse Oslo sentrum!
På denne hjemmesiden vil finne praktisk informasjon om hvordan å komme deg ut til øyene og hva du kan gjøre og se på. En rekke bakgrunnsartikler om bl.a. historie, natur, serverdigheter, aktører og badeplasser. finner du også. Til sammen er det 700 bilder fra øyene.

Indre Oslofjord kan deles i Vestfjorden og Bunnefjorden (Østfjorden). Grensen går mellom Nesoddtangen og Huk. I Vestfjorden ligger Vestøyene som omfatter Asker og Bærums skjærgård. Østøyene er øyene som ligger øst for Lysaker, dvs. Bunnefjorden og Killingen & Bygdøy. Osloøyene omfatter de øyene som eies av Oslo kommune med adkomst via ferge fra Vippetangen. Disse 6 øyene regulert til friluftsområder. Tilrettelegging for ferdsel på Lindøya, Nakholmen og Ulvøya (Sydstranda er gjort av velforeningene. Disse områdene er derfor å regne som private friområder. På de andre øyene (inkl. Malmøya og Håøya) er det friluftsetaten i Oslo kommune som står for vedlikehold og tilrettelegging. Håøya er imidlertid i en særstilling. Oslo kommune eier øya og har regulert deler av den til friluftsområde. Imidlertid vet ikke friluftsetaten som har driftsansvaret dette selv! Bleikøya er den eneste øya som ikke er egnet til friluftsliv.

Disse hjemmesidene omfatter Østøyene og Håøya. Dette betyr de øyene som administrativt ligger i Oslo eller eies av Oslo. Selv om det er noe feil vil Østøyene stilt synonymt med Osloøyene. Dette fordi det er Oslo som eier/forvalter disse øyene. Innenfor hver øy finner du en innledning, bilder samt artikler innen natur & historie. Praktisk og nyttig informasjon med opplysninger om adkomst, proviant/sanitær/sikkerhet, aktiviteter/serverdigheter, åpningstider og lover & regler finner du også her.

Oslofeltet, en geologisk sensasjon
Oslofeltet er en geologisk betegnelse for landområdet som strekker seg fra Langesund i ytre Oslofjord og opp til Gjøvik ved Mjøsa. Feltet oppstod for 292 millioner år siden da jordskorpen sprakk. På det meste falt bakken ned med hele 2 km! I sprekkene kom det opp lava som idag danner størstedelen av Bærumsmarka og Krokskogen. Lavaen som kom opp bestod av basalt og rombeporfyr. Også flere vulkaner oppstod. Ullernåsen består av rester til et vulkanrør fra denne tiden. I en periode på 55 millioner år ble det 22 perioder med utbrudd som avla på over 1 km med lava avsatt.
     I periodene kambrium, ordovicium og silur (kalt kambro-silur bergarter) lå kontintentet ca 30' syd for ekvator. Det ble da avsatt lag med leire og kalk (korallrev). Disse lagene med en tykkelse på tilsammen 2300 meter ble avsatt for 570-505 millioner år siden. Bergartene er rike på fossiler fra blekkstrut, koraller, muslinger, trillobitter, brachiopoder og graptolitter. De tre sistnevnte er dyregrupper som er utdødd. Alle øyene i Oslo består av kambro-silurbergarter.
     Under de ca. 30 istidene vi har hatt de siste 2,5 millioner årene ble fjellet erodert. Men da bergartene (lava og kambro-silur) i Oslofeltet lå dypere er disse blitt bevart og årsaken til at vi finner dem kun i Oslofeltet og ikke ellers i landet. Lenger øst (bl.a Nesodden og Ekeberg/Østmarka) har isen fjernet disse lagene og gravd seg helt ned til grunnfjellet (gneis).
     Da kambro-silur bergartene består av leirskifer (næringsrik) og kalk danner det gode voksebetingelser for planter.

Vegetasjon og planter
Det varme klimaet, kalkrik berggrun og tørr jordsmonn (tynn og godt drenert) gjør at vi får vegetasjontyper som er sjeldne andre steder i landet.
     Blodstorkenebbeng er en vegetasjonstype som er best utviklet på soleksponerte områder som sydvendte stråninger på tynn og kalkholdig jord. Her vokser det varmekrevende og tørketålende plantearter som bl.a. blodstorkenebb, nakkebær, kantkonvall og bakkekløver (kun på Hovedøya). Vegetasjonstypen har sin hovedutbredelse på steppene i sydøst i Europa. I Norge er den regnet som sterkt truet og de største områdene i Norge med blodstorkenebb eng finner vi på Osloøyene.
     Krattsamfunnet vil etterhvert overta på øyene som består av bl.a. berberis, rose, slåpetorn, hagtorn, geitved, mispel og syriner (innført art). De fleste av disse blomstrer i mai/juni som er en opplevelse for seg. Buskene er da dekket med hvite, gule og blå blomster med mange dufter. Heggholmen, Lindøya og Bleikøya er da verdt et besøk.
     Kalkfuruskog er en vanlig vegetasjonstype på øyene. Selve furua, Pinus sylvestris, er ikke annerledes. Det som kjennetegner denne skogtypen er tørkesterke og kalkkrevende plantearter som vokser i skogen. Dette er arter som liljekonval, kantkonval og blåveis. I åpninger med nok lys vil det også finnes innslag av arter fra krattsamfunnet. Furu er en tørkesterk tresort som kan vokse rett på fjellet uten jordsmonn.

Opprinnelig var øyene hovedsaklig dekket av furuskog, men kraftig hogst har bidratt til skogen forsvant. Etter at et område er ryddet (hogst, beite, brann el.l.) vil det vokse opp blodstorkenebb eng. Etter hvert vil krattsamfunnet overta og tilslutt kommer furuskogen inn. Det er en glidende overgang mellom vegetasjonstypene. Furuskogen er nå tilbake mange steder, men kultivering hindrer fortsatt skogen å få overtaket.

Flere sjeldne arter vokser i på øyene. Mange har sin nordligste utbredelse her og enkelte arter finnes ikke andre steder i landet.
     Engkubjelle, Pulsatilla pratensis, finnes bare noen få steder i Norge. Hovedøya er verdens nordvestligste voksteted for arten. Den vokser på øyas sydøstre side på de tørre bakkene ned mot vannet. Over 200 individer vokser der som blomstrer i april/mai. Blomstene på Hovedøya ble fredet i 1918.
     Bakkekløver, Trifolium montanum, vokser spredt over hele Hovedøya som er eneste naturlige voksested i Norge. Denne arten har også en østlig og sørøstlig utbredelse. Den kan lett forveksles med de 10 andre kløverartene, men bakkekløveren er hvit med hårete blader.
     Dvergtistel, Cirsium acaule, har sin eneste voksested i Norge på en naturtomt på Ulvøya. Dette er den eneste plantearten som vokser på øyene som er fredet som art. (Blåveisen er ikke fredet.)
     Osloløvetann, Taraxacum friesii, ble første gang for vitenskapen oppdaget på Malmøya. Det krever en spesialist til å kunne bestemme de 300 løvetannartene vi har i Norge. Osloløvetann hører ikke til ugressløvetannene, men til en gruppe kalt sandløvetanner (Erytrosperma) med 15 arter i Norge. Blomstringen er i mai og den vokser på tørre kalkrik fjell i indre Oslofjord bl.a. på Bleikøya, Lindøya, Gressholmen, Rambergøya, Malmøya (typelokalitet), Malmøykalven, Ulvøya og Bygdøy.
     Oslosilre, Saxifraga osloensis, er en liten plante med hvite blomster som blir bare 5-20 cm høy Den foretrekker å vokse på kalkrike tørrbakker med lite jordsmonn. Den vokser på bl.a. Bleikøya, Lindøya, Ormøya, Malmøya og Bygdøy.

Dyreliv
Mange steder på øyene er det rikt dyreliv. Da de fleste områdene er regulert til friluftsområder er det stor ferdsel. Dette gjør at dyr blir fortrengt bort. I de områdene hvor ferdselen er liten og dyrene får være i fred kan det være meget rikt dyreliv. Dette gjelder bl.a. på nordsiden av Bleikøya, Loffen (Nakholmen) og ??? på Malmøya. Disse områdene er kolonisert av sjøfugl og gjess. Mange gjess og stokkender er halvtamme i Oslofjorden. Årsaken til dette er at det er arter som er satt ut eller forvillet fra parker. Dette gjelder bl.a. stokkand, grågås og kanadagås.
Hvitkinngjess er en art som hekker i bratte fjell i høyarktisk område som bl.a. Grønland, Svalbard og Novaja Zemlja. Den er nylig satt ut i Oslofjorden hvor vi idag finner en halvtam stamme. Bleikøya er en av øyene de hekker på.
Kaninene på Gressholmen er det mange som har stiftet bekjentskap med. Også dyr blir tiltrukket av kaniner. Hønsehauk og hubro jakter ofte på kaninene. Bestanden er kunstig høy som følge av foring om vinteren. (Den vanligste dødsårsak hos dyr er sult.) Dermed er bestanden blitt unormal høy. I 2004 ble flere hundre kaniner skutt og bestanden var sommeren 2005 nede på ca. 100 dyr. Kaninene gjør imidlertid stor skade vegetasjonen i naturreservatet. Kaninene er ikke vilt og tilhører ikke norsk fauna. De er derfor ikke fredet etter viltloven, men dyrevernloven (20. des. 1974) gjelder. Dette betyr at det ikke er lov å plage eller skade kaninene. Husk at det ikke er lov å sette ut tamme dyr (akvariedyr, pattedyr og fugl) i Norsk natur.
Husk at alt vilt (alle virveldyr untatt fisk) er fredet utenom jakttidene. Husk å ta hensyn til reir og hi. Det er ikke lov å jage eller fange vilt. Dette gjelder også hunder. Husk at det er båndtvang på øyene hele året!!!

Reservater og fredning
Det er Fylkesmannen som har forvaltningsansvaret for reservater. Vernet gjelder imidlertid i praksis kun for offentlig forvaltning. Dette fordi det ikke finnes noe informasjon eller merking ved reservatene. Dette gjør at folk plukker blomster og samler fossiler uten å vite at de er fredet. Dette er et stort problem på bl.a. Gressholmen og Huk. Det finnes heller ingen ordning med oppsyn. Reservater kan bli ødelagt og rasert uten at myndighetene vet om det og kan dermed ikke reagere. Oversikt over naturreservater i Norge reservater i Norge finner du hos Direktoratet for Naturforvaltning.

De første områdene i Norge som ble fredet var på Osloøyene. Idag er det 10 områder som er fredet på øyene. Kongeskogen på Bygdøy ble fredet 6. april 1840 av Carl Johan mot jakt og host. Hovedøya ble fredet pga. av blomstene i 1918. Berggrunnen ble fredet i 1935. Imidlertid er det mye uklarheter med fredningen da det ikke er tinglyst. Arbeidet med et ordentlig vern er allerede igang. Killingen (? dekar), Huk (42 dekar), Malmøya (280 dekar) og Nakholmen (22 dekar) er fredet som geologireservater. På Nakholmen og Malmøya er reservatet delt i flere områder og dekker det meste av utmarka på øyene. I disse reservatene er bruk av ild ikke tillatt. Fuglelivet er fredet på Gressholmen-Rambergøya og på Malmøyskjæret. Her er det ferdselsforbud i hekketiden! Søndre Håøy ble fredet i 2002 som barskogsreservat.
Sopp tilhører eget rike, akkurat som planteriket og dyreriket. I reservater er planter og dyr fredet, men dette gjelder ikke sopp. En meget stor del av det biologiske mangfoldet består av sopp. Mange arter er sjeldne og flere områder er blitt fredet pga. sopp. Imidlertid er soppen ikke fredet i disse reservatene.
Blåveisen, Hepatica nobilis, er i en særstilling. Den er ikke fredet ved lov, men har fått en folkefredning basert på ryktespredning. Idag er det flere hundre arter som er sjeldnere enn blåveisen, men som ikke er fredet. Frem til 1989 var det kun 4 plantearter som var fredet i Norge. Idag er 234 plantearter på DNs rødliste over sjeldne og sårbare plantearter. Av disse er kun 43 arter fredet (pr. 2001). Blåveisen er ikke nevnt i disse listene. Årsaken til at blåveisen ble fredet er trolig at den visner så fort. Det har derfor ingen hensikt å plukke den.

Historie
Det er mye som har skjedd på øyene i gjennom årene. Mye av denne historien ser vi rester av idag. De fleste bygninger og anlegg er fortsatt intakte og i bruk idag. Bare et lite utdrag av denne historien er nevnt her.
     Norges første sivile hovedflyplass stod ferdig i 1927 på steinfyllingen mellom Gressholmen og Heggholmen. Stortinget vedtok i 1926 å bygge en tidsriktig sjøflyplass. I 1940-årene tapte Gressholmen Flyvehavn sin posisjon da landflyene overtok. I 1952 ble flyhavnen nedlagt og flyttet til Snarøya.
     Skinnene og flyhangaren brukes idag til båter.
     Klosterruinene på Hovedøya er rester av Edmundskirken. I 1147 etablerte 12 munker fra England cistercienserkloster på der. Klosteret ble bygget på to eksisterende kirker som lå der før 1147. Søndag 21. januar 1532 ble klosteret herjet, brent og revet til grunnen av Mogens Gyldenstjerne. Senere er stein fra ruinene blitt brukt i utvidelsen av Akershus festning.
     Forsvarsverk hadde vi på Hovedøya til å beskytte Christiania fra sjøen. De fleste bygningene (4 krutthus, kommandantbolig, lavetthus) vi ser idag ble satt opp i første halvdel av 1800-tallet. Håøya var en del av Oscarsborg. Dette ble nedlagt i 2003? og er nå åpent for allmennheten.
     Industri hadde vi på Heggholmen, Langøyene og Hovedøya. Idag finner vi kun ruiner i båthavna på Hovedøya etter et imponerende skipsverft. Orlogskipet Hannibal var det første skipet som ble bygget med hele 60 kanoner ombord. Såpekokeri og malingsfabrikk hadde vi på Heggholmen på begynnelsen av 1900-tallet. Fabrikken, funksjonærbolig, arbeiderbolig, skole og jernbane er fortsatt intakte og i bruk idag som ferieboliger. Sementfabrikk ble etablert i 1841 på Nordre Langøy som norges første. Hele 45 familier var tilknyttet arbeidsplassen. De bodde på øya og hadde egen skole.

     Søppelplassen for Oslo lå mellom Nordre og Søndre Langøy. Området du går igjennom fra fergekaia til badeplassen er en søppelfylling. Et skipsvrak ble senket i hver ende av sundet. I 1904 begynte kommunen å fylle opp sundet med søppel. Området ble brukt som søppelfylling frem til 1949. Deretter ble området fylt igjen og plantet med gress.
     Først på slutten av 1800-tallet ble Osloøyene tatt i bruk som feriested for Oslos befolkning. Det begynte med at Oslos borgerskap brukte 15 av husene på Langøyene som feriested. Frem til unionsoppløsningen i 1905 ønsket kongefamilien at Bygdøy skulle være en folkepark "ved Hovedstaden liggende offentlig Spasergang". Bleikøya, Lindøya og Nakholmen ble på begynnelsen av 1900-tallet tatt i bruk av Oslos arbeiderklasse. De slo opp telt som stod på faste plasser hele sommeren. Senere ble det forbedret med plankeskur og til slutt endte opp med ferdige hytter. I 1922 ble hyttene godkjent av Oslo kommune og idag er det 600 hytter på disse øyene.
     Hovedøya bad åpnet i 1914. Det første året var det 120.000 badende. (Da bodde det bare 00.000 mennesker i Oslo!) På en dag kunne det være så mange som 6.400 badende (10. juli 1932). Rekordsesong var i 1925 med hele 336.000 solgte billetter! Oslofjorden ble etterhvert mer forurenset og i 1951 stengte helsemyndighetene badet. Størstedelen av anlegget er revet. Kun ca. 15% av det opprinnelige badet står igjen.

De beste badeplassene
På Osloøyene er det tilsammen 12 badeplasser som er tilrettelagt med bl.a. sandstrand, vann og sanitær tilrettelegging. Flere av disse er bemannet med kiosk/restaurant i badesesongen.
     Barnevennlige badeplasser finner vi på Gressholmen, Langøyene og Paradisbukta. For småbarnsfamilier er Gressholmen uten tvil beste alternativ. Stranda er meget langgrunt bestående av grus. Hele området er flatt og oversiktlig. Dermed er det lett å holde oppsyn. I tillegg er det mange kaniner å stifte bekjentskap med.
     De rolige strendene med få mennesker finner du på steder som er utenfor allfarvei eller ikke er markedsført. Den fineste av de stille strendene er Rambergøya. De fleste som tar ferga til Gressholmen går ned til den nærmeste stranda. Går du litt videre mot flyhangaren og holder til venstre kommer du til Rambergøya og badeplassen. Der er det en liten beskyttet grusstrand. Gressplen med svaberg omgir området. På baksiden (mot syd) er det mange små private viker man kan slå seg til rette. Vær oppmerksom på at på denne siden av "fjellet" er det naturiststrand. Ellers finnes det alternativer langs hele vestsiden av Bygdøy (mye folk på fine dager) eller til Hovedøyas østside. Reiser du alene (eller få personer) kan Nakholmen være et alternativ. Der finnes det både sandstrand og fjellstrand med svaberg. Selv om Nakholmen er full av hytter finnes det mange friområder. Det er fri ferdsel på hele øya med mange gjestfrie hyttebeboere. Her er det også butikk og vann, men ingen toaletter!
     Bevegelseshemmede har dessverre ikke så mange alternativer. Det mest tilrettelagte stedet er Solvik camping på Malmøya. Badeplassen og friområdet er spesielt tilrettelagt for bevegelseshemmede. Det er Oslo kommune som eier og driver området. Imidlertid er det meget trang vei ut dit (kun en bilbredde og få møteplasser) så det kan ta tid å komme frem på fine dager når det er kaos på veien.
     Naturiststrender finnes på 3 steder. Disse er Huk, Rambergøya og Langøyene. På disse stedene finnes det også vanlige strender.
     Oslos beste strand er uten tvil Huk på Bygdøy. (Må ikke forveksles med Huk naturiststrand som ligger rett ved siden av.) Her finner du stor parkområde med gressplen for ballaktiviteter med bl.a. sandvolleyballbane. Der er det 2 sandstrender, svaberg og eneste stedet hvor du finner holmer og skjær på utsiden. Her kjenner du også pulsen på fjorden da det er fin utsikt utover fjorden og all fergetrafikk til/fra Oslo går forbi her. Det finnes både kiosk og restaurant med butikk (500 m) i nærheten.
     Beskrivelse av badeplassene finner du på http://oslooyene.no/badeplasser/. Her finner du informasjon om adkomst, vann & sanitær, åpningstider (kiosk/restaurant/butikk), sikkerhet, regler, detaljert beskrivelse og bilder.

Uteservering
Dersom du ikke ønsker å ta med mat kan finnes det flere kroer og kaféer som finnes rett ved flere badeplasser. Restaurantene på Gressholmen, Lille Herbern og Huk ligger på/ved badestranda. Her kan du spise varme retter. I tillegg har disse restaurantene egen bar. På Solvik Camping (Malmøya) er det kafeteria, mens på Hovedøya finner du Klosterkroa som er en typisk kro.
     Daglivarebutikker finnes på Ulvøya, Malmøya, Lindøya, Nakholmen og Bygdøy. Alle butikkene untatt på Malmøya ligger i nærheten av friluftsområdene. På Malmøya og Ulvøya ligger butikkene imidlertid ved bussens endeholdeplass.
     På Håøya finnes imidlertid hverken kiosk, butikk eller restaurant. All proviant med tas med, men det finnes flere vannposter.
     Kiosk finnes på Vippetangen for de som skal ut med Oslofergene fra Vippetangen. Den er åpent hele året alle hverdager kl. 0700-1500. I sommersesongen er det utvidet åpningstid når det er behov.
     Åpningesider finner du under praktisk info eller på åpningstider under aktuelt.

Utsiktspunkter over øyene
Det er ikke mange steder med god utsikt på øyene fordi øyene er forholdsvis flate. De 2 stedene med best utsikt er Heggholmtoppen og Kaféutsikten.
     Kaféutsikten ligger på nedsiden av Ekeberg (Kongeveien 00). Mange benker og bord finnes i skråningen med flott utsikt over øyene og Oslofjorden. Det er åpnet med servering av grillmat i sommersesongen.
     Heggholmtoppen ligger på toppen av Heggholmen (adkomst via Gressholmen) med en høyde på bare 19 meter. Heggholmen ligger midt blandt øyene og toppen er ikke dekket med trær og kratt. Derfor har man hele 360° utsikt. Den beste tiden å besøke Heggholmtoppen er i slutten av mai og begynnelsen av juni. Da er trærne i full blomst. Rundt toppen er det mange busker med syringer og hegg.
     Håøya er den største og høyeste øya i indre Oslofjord. Store deler av øya ligge over 200 meter med bratte kanter. Dermed er det mange steder med fin utsikt. På sydsiden av Søndre Håøy er det fin utsikt over Oscarsborg og utover fjorden.

Ferdsel
De fleste øyene er regulert til friluftsområde med rett til fri ferdsel. Fri ferdsel er det på hele Håøya, Langøyene, Rambergøya, Heggholmen, Gressholmen, Hovedøya, Bleikøya, Nakholmen og Lindøya. Fri ferdsel er det også i Kongeskogen på Bygdøy og på Malmøyas syd og vestside.
Allemannsretten gjelder ikke i områder som er regulert til boligområde. Stor del av Bygdøy, Malmøya og Ulvøya er regulert til boligområde. Dette betyr at det heller ikke er fri ferdsel i strandsonen. Nå prøver Oslo kommune imidlertid å gjøre opp for sine synder og har begynt arbeidet med å kartlegge og åpne strandsonen igjen.
Hytteøyene på Bleikøya, Lindøya og Nakholmen er i en særstilling. Øyene er regulert til friluftsområde uten at kommunen har gjort noe tilrettelegging for ferdsel. Imidlertid har hytteeierne blitt uberettiget mobbet av Oslo kommune og media i mange år. Disse hyttene er godkjent av både kommunen og Staten. Dersom du skulle reise til en av disse øyene vil du merke at hyttefolket har gjort et flott arbeid gjennom mange år. De har tilrettelagt for fri ferdsel på hele øya og alle er velkommen. Folk er vennlige og imøtekommen. Man får inntrykket av å ha kommet langt ut av Oslos upersonlige sfære. I tillegg er naturen bedre bevart enn på f.eks. Hovedøya og Gressholmen. Her finner du mer naturlig vegetasjon og et rikt fugleliv med hekking av sjøfugl som bl.a. måker, tjeld og gjess. På Lindøya og Nakholmen finner du vann og butikker, men ikke toaletter.

Imidlertid er det visse hensyn som du må ta. Ferdsel og rasting skal ikke være sjenanse for hytter og boliger. På Malmøya, Bleikøya og Nakholmen er det sjøfuglkolonier. Det er ikke lov å forstyrre dem i hekketiden. Forbudet mot åpen ild om sommeren gjelder i eller i nærheten av skogmark. Dette betyr at det mange steder på øyene er tillatt med åpen ild om sommeren. På Lindøya og Nakholmen har imidlertid velforeningene frarådet bruk av engangsgrill. Mange kan ikke bruke engangsgrill riktig. Derfor bes det om at dette respekteres. Dersom hyttene skulle brenne ned får ikke eieren dekket dette på forsikringen og får heller ikke lov å sette opp ny. Husk at det er båndtvang på øyene hele året! Dette gjelder også små "ufarlige" hunder. Dersom du ikke skulle ønske å respektere regelen så respekter de andre. Det er mange grunner for at det er båndtvang.

Adkomst
På de tradisjonelle Osloøyene er det kun adkomst med ferge fra Vippetangen. Dette gjelder Nakholmen, Lindøya, Hovedøya, Bleikøya, Gressholmen og Langøyene. Da det bosetning på de fleste øyene går ferga hele året, men med reduserte avganger høst, vinter og vår. Langøyene går det kun ferge om sommeren. Oslofergene kjører på oppdrag fra Oslo Sporveier. Sporveisbillett gjelder.
     Bygdøy kommer man lett til med buss 30, bil eller båt 00 fra Aker brygge til Dronningen eller Bygdøynes.(praktisk info)
     Malmøya og Ulvøya er tilgjengelig med buss 85 eller bil. Men på hele Malmøya er det parkering forbudt! Parkeringsplass ved brua over til Ormøya. (praktisk info)
     Håøya er den som er minst tilgjengelig øya. Ferge går kun fra slutten av mai til begynnelsen av september. De ukene ferga går er det avgang kun 3-4 ganger i uka. Enkelte dager går ikke ferga tilbake og man er avhengig av å kunne overnatte. Nesoddfergene går fra Aker brygge. (praktisk info)

Mer informasjon finner du under adkomst og praktisk info. Ellers kan du søke på reiserute og tider hos ruteopplysningen Trafikkanten.

Bruk av sidene
Håper at du finner disse sidene oversiktlige og inneholder både den praktiske informasjonen og bakgrunnsinformasjonen du er ute etter.
Det brukes internett standard på disse sidene. Det betyr at det kun brukes små bokstaver og adresser er korte og logiske. Dersom du har peker (link) til en av sidene så bruk index-adresse f.eks. http://oslooyene.no/badeplasser/ eller http://oslooyene.no/hovedoya/engkubjelle.html. Artikler på disse sidene blir ikke slettet eller flyttet. Om 20-30 år vil fortsatt de samme linkene og adressene fungere! Når du henviser til til en artikkel i skriftlige materiale, så fjerner du l-en slik at referansens adresse får http://oslooyene.no/hovedoya/engkubjelle.htm. Dette gjøres selvsagt ikke ved henvisning på internett sider.
Pekere til egne sider (index og artikler) brukes fet mørkeblå skrift, til noter og billedtekst brukes grønn fet understreket skrift. Pekere til eksterne sider som f.eks. http://oslomarka.net brukes internett standard. I teksten er pekere understreket, men ikke i overskrifter og innholdsfortegnelser.
På disse sidene er det over 500 bilder. Bildene kan brukes etter skriftelig tilladelse til ikke-komersielle formål av foreninger, skoler og privat personer (eks. private hjemmesider, men dette må søkes om på forhånd. Det må selvsagt da henvises til fotografens navn og året rettighetene er tilknyttet [© Harald Gjerde (2004)]. Når det gjelder kommersiell bruk av bildene henvises det til egne satser. Kommune og stat regnes som kommersielt.

Litteratur
I henvisningene nedenfor brukes International Standard Bibliographic Description (ISBD) slik anbefalt av International Federation of Library Associations and Institutions (ILFA). Forfatter brukes som ordningsord.

Anonym. Fra Ladegaardsøen til Bygdøy. Utgitt til 75-årsjubileet av selskapet for Bygdøy vel. - Oslo : Eget forlag, 1947 - (948.21)
089650kj0      [Lån fra bibliotek]

Anonym. Utkast til verneplan for fossilforekomster i Oslofeltet . - Oslo , 1985 - 165 s. : ill. - (T / Miljøverndepartementet ; 597). - Katalogisert etter omslag.
ISBN 82-7243-104-1      [Lån fra bibliotek]

Bjureke, Kristina. Registrering av botanisk mangfold på øyene i indre Oslofjord, Nesodden - og Oslo kommune / Kristina Bjureke. - [Oslo] : Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen , 2002 - 101 bl. : kart. - (Rapport / Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen ; nr 1/2002). -
ISBN 82-7473-058-5 (h.)      [Lån fra bibliotek]

Dons, Johannes A. Oslo-traktenes geologi med 25 turbeskrivelser / Johannes A. Dons ; medforfattere: J. Fredrik Bockelie ... [et al.] ; [tegninger [og] fotografier: Johannes A. Dons]. - Nesbru : Vett & viten , 1996 - 207 s., 8 pl. : ill. + 1 kart ([1] fold. ark). - (554.82) ISBN 82-412-0102-8 (h.)      [Lån fra bibliotek]

Gjerland, Leif. Bruk øynene på øyene : finn vår nære fjordverdens mange minner / idé, tekst og bilder: Leif Gjerland. - Oslo : Oslo park- og idrettsvesen : I samarbeid med Fylkesmannen for Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen [og] Bygdøy Frogner bydelsforvaltning , 1996 - 29 s. : ill. - (948.21). - Undertittel på omslaget: Veiviser for Oslos øyrike opplevelser (h.)   Upublisert.       [Lån fra bibliotek]

Hartvig, Kim Haldor & Gjermund Andersen. Bygdøy. Registrering av natur- og kulturverdier på deler av Bygdøy. Skisse til verneplan for deler av Bygdøy. / Kim Haldor Hartvig - Oslo : Naturvernforbundet i Oslo og Akershus & Norsk Botanisk forening, Østlandsavdelingen, 2004 Upublisert.      [Lån fra bibliotek]

Klepp, Ingun Grimstad. En stat i solen : utformingen av et frit[i]dsmiljø : Lindøya, Nakholmen, Bleikøya, hytteøyene i indre Oslofjord / Ingun Grimstad. - Oslo : [I. Grimstad] , 1990 - 145 s. : ill. -Magistergradsavhandling i etnologi - Universitetet i Oslo, 1990.       [Lån fra bibliotek]

Rustan, Øyvind Halvor. Botanisk undersøkelse av Hovedøya / utført av Øyvind H.Rustan ; [utgitt av] Oslo helseråd, Kontoret for natur- og miljøvernsaker ; [illustrasjoner: Sigmund Olsvik ; fotografier og plantetegninger: Øyvind H.Rustan]. - [Oslo] : Helserådet, Kontoret for natur- og miljøvernsaker , cop.1981 - 44 s.,[1] bl. : ill. ; 4°. - (581.94821) ISBN 82-7309-000-0 (h.)      [Lån fra bibliotek]

Rustan, Øyvind Halvor. Botanisk undersøkelse av Gressholmen, Heggholmen og Rambergøya / Øyvind H. Rustan & Christian Brochmann ; [fotografier: Christian Brochmann ... [et al.] ; plantetegninger: Øyvind H. Rustan]. - [Oslo] : Oslo helseråd, Kontoret for natur- og miljøvernsaker , cop. 1982 - 47 s. : ill., fig., kart ; 30 cm. - (581.94821). - Har litteraturliste ISBN 82-7309-003-5 (h.)      [Lån fra bibliotek]

Thuesen, Nils Petter. Hovedøya / Nils Petter Thuesen. - [Oslo] : Tiden , 1984 - 127 s. : ill. (hovedsakelig kol.), kart ; 22 cm. - (914.821). - Har litteraturliste
ISBN 82-10-02573-2 (ib.)      [Lån fra bibliotek]

Dell datamaskiner
dårlig kvalitet
kort holdbarhet
ingen reklamasjonsrett

Expo-service
(Storgata 51, Oslo)
vi reparerer kameraer mange ganger
uten å rette feilen

Fakta om Osloøyene
Øy Håøya Bygdøy Nakholmen Lindøya Hovedøya Bleikøya Gresshomen Heggholmen Rambergøya Langøyene Malmøya* Ulvøya*	mål 5500 3200 145 410 469 125 ? 378 ? 320 600 000	kommune Frogn Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Nesodden Oslo Oslo	adkomst Nesoddferga buss 30 Vippetangen Vippetangen Vippetangen Vippetangen Vippetange Vippetangen Vippetangen Vippetangen buss 85 buss 85
*Aker kommune senere innlemmet i Oslo kommune.

Velkommen til Osloøyene i indre Oslofjord